Nyte og nytte

Brukbare ting beveger meg, spesielt de som hånd­teres daglig. Matlaging og måltid gir impulser til arbeidet på verkstedet. Jeg etter­streber flere kvaliteter i ett og samme objekt: en farge som begeis­trer, en form som lokker, en vekt som kjennes, en overflate som inviterer, et volum som er nok, en detalj som du vil huske.

I Elisa Helland-Hansens 50-årige praksis, har måltidets sosiale, kulturelle og estetiske verdier vært tett forbundet med hvilken ideologisk hold­ning hun har til keramikk. I 2012 flyttet hun fra Bergen til landlige omgivelser utenfor Ros­en­dal ved Hard­anger­fjorden og etablerte seg med verksted. Møtet med vestlands­naturen og dens rike forråd av mat, ble et livsvalg som ga næring til kunst­neriske under­søkelser. Hun har gjennom hele sin virk­somme kar­riere vært konse­kvent i å utforske funk­sjonens prinsipp og hvordan form­givning i leire best kommer til uttrykk i forholdet mellom mat, drikke og beholder. Hardanger­fjorden innbød til en større økologisk bevisst­het. Hage­bruk og sanking av ville vekster, bærsylting og fiske ble elementer som satte preg på hennes kjente, arke­typiske gjen­stands­former som koppen, muggen og de ovale, ildfaste formene. Mer fremmede mat­tradisjoner som fermen­tering, inspirerte til et tilfang av nye krukker med både indre og ytre lokk som sikret en kon­trol­lert gjæring uten tilførsel av luft. Helland-Hansen er en dyktig fotograf, og når hun utnytter denne ferdig­heten til å doku­mentere mat og måltids­ritualer, treffer hun et samtids­fenomen: fokuset på hånd­laget kera­mikk der bære­kraftig og kortreist mat til­be­redes i skåler og på fat.

I utstillingen danner en samling av 40 vandre­skåler et av hoved­verkene. Inspi­ra­sjonen til skålene kommer fra et ungdoms­minne Helland-Hansen hadde av eldre, vel­brukte trau og vridde treskåler på et folke­museum. Sporene av synlig slitasje etter kraftig bruk ville hun som voksen prøve ut i leire. I 2019 brukte hun sin lange erfaring som vedfyrer og brente en rekke kjevlede stein­gods­skåler i saltovn på 1 300 grader. En bekjent av henne lot en av dem inngå i en nomadisk til­værelse mellom to bosteder, derav fødtes tittelen vandreskål.

Les mer

[Kilde: Kunstnerforbundet.no]

1280 960 ELISA HELLAND-HANSEN
Skriv inn søkeord her